Hvem er vi?
Silvinova har en ansatt, som i tillegg til egen kompetanse kjøper tilleggskompetanse fra et meget stort nettverk, avhengig av oppdragets sammensetning.
Kompetansen består av en doktorgrad i Treteknologi, som formell, og tømrer og skogsarbeider som praktisk erfaring.
Gjennom 43 år har Ola Øyen tilegnet seg en betydelig prosjekterfaring, prosjekt styringssystemer og innovasjoner, som har brakt bygge bransjen betydelig framover. Denne kompetansen og erfaringen tilbyr Silvinova.
Referanser
Veien til framtida
Sirkulærøkonomi,kostnadeffektivitet og produktivitet
Hensikten med rapporten er å vise praktisk bruk av kommunens «Håndbok for prosjekteierstyring»,
med mål om bedre samarbeid mellom offentlig og privat sektor, lavere kostnad, økt produktivitet og
høyere miljøprestasjon ved gjennomføring av byggeprosjekter.
Klimatisering av massivtrebygg er et eget fag som er nytt.
Sirkulærøkonomi,kostnadeffektivitet og produktivitet
Det kreves erfaring, dokumenterte drifts løsninger, og et sett med tekniske løsninger, som gir mulighet for læring
og innstillinger i slike bygg.
En av fordelene med et termisk tregt massivtrebygg med synlige og aktive treoverflater er at selve konstruksjonen inngår i klimatisering av bygget. Klimatisering betyr hvordan inneklimaet skapes og reguleres basert på faktorene temperatur, CO2, Relativ fuktighet og emisjoner. Et ekte massivtrebygg er termisk tregt pga volumet av massivtre pr m2, og at treoverflatene er hygrotermiske, dvs de veksler fuktighet og varme. Sammenhengen og optimaliseringen av termisk tyngde og hygrotermisk egenskap utgjør mulighetsrommet for god klimatisering av bygget.
Temperaturen svinger lite og de aktive treoverflatene både påvirker temperatur svingningene, men mest relativ fuktighet i forhold til temperatur. CO2 kan være 1000 ppm, som er maks kravet i TEK hvis RF er over 20 % og temperaturen ikke er over komfort kravet. Husk at alle treoverflatene fungerer som døgnbaserte varmegivere.
Treoverflatene virker indirekte som internlaster ved at de avgir strålevarme. Derfor er det avgjørende at temperatur styres ut fra overflate temperaturen for treoverflatene. Dette er foreløpig ikke med i prosjektering av varme og ventilasjon i massivtrebygg. Utfordringen med et massivtre bygg er at det blir for varmt. Raske varmegivere, enten radiatorer eller en
gulvoppbygging utført i tre, som varmt og litt tregere gulv enn betong, vil ha korte responstider på varme til rommet. Da må sammenhengen mellom komfort varmen i gulv, radiatorer som spisslast og en mulig varme i balansert ventilasjon optimeres. Det er her det ofte går galt i klimatisering i massivtrebygg, som medfører ventilering på for høy temperatur, og uttørking av treoverflatene og konsekvens med for lav RF i rommet. Resultatet av denne situasjonen er at bygget føles tungt å være inni. CO2 nivået er ofte i denne sammenheng mellom 550 og 700 ppm, noe som dokumenterer ventilering basert på temperatur. Energisparing med massivtrebygg oppnås ikke på denne måten. Muligheten for halvering av energirammekravet uteblir.